Da vi skulle velge opplegg i KRL, fikk vi først velge mellom ulike temaer 2. trinn skulle arbeide med denne våren. Valget falt på ”Fortellinger fra Jesu liv”. Dette med tanke på at vi kunne bruke ”varierte og engasjerende arbeidsmåter” i faget, som L06 fremhever.
I denne praksisperioden fikk vi beskjed om å ha ekstra fokus på arbeidsmåter i KRL-faget. Som de reflekterte og oppegående studentene vi er, vet vi at arbeidsmåter ikke er løsrevet fra andre faktorer i en undervisningssituasjon. Elementer fra ”den didaktiske relasjonsmodell” spiller inn.
Her presenterer vi den didaktiske relasjonsmodell av Bjørndal og Lieberg (78)
I denne praksisperioden fikk vi beskjed om å ha ekstra fokus på arbeidsmåter i KRL-faget. Som de reflekterte og oppegående studentene vi er, vet vi at arbeidsmåter ikke er løsrevet fra andre faktorer i en undervisningssituasjon. Elementer fra ”den didaktiske relasjonsmodell” spiller inn.
Her presenterer vi den didaktiske relasjonsmodell av Bjørndal og Lieberg (78)
I praksisperioden vår på Wilds minne skole, 2. trinn:
Elevforutsetninger: 22 elever. De fleste kirkelig bakgrunn. Ingen kommer fra hjem som er negative til at elevene lærer om kristen tro
Lærerforutsetninger: 4 studenter, alle medlemmer av et kirkesamfunn. Varierende personlig engasjement.
Lærestoff/Innhold: Ulike fortellinger/episoder fra Jesu liv, presentert på varierte måter.
Mål: Elevene skal i løpet av tre uker få en liten ”innføring” i Jesu liv.
Rammefaktorer : LK06 sier at vi må være varsomme med arbeidsmåter i KRL ”Spesielt gjelder det arbeidsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av ennen religion eller tilslutning til annet livssyn.”
Ellers er rammene ca 5 timer i uken med KRL (Dvs timer satt av til temaundervisning:
tre på torsdagen, to på fredagen. Dessuten kan vi bruke litt av onsdagens arbeidsplan til individuell jobbing med KRL) Ellers har vil tilgjengelig et par grupperom, og ”normalt” skolemateriell, som tavle, flipover, kopimaskin, mediatek med plansjer og lignende. Skolen har dessuten et eget kostymelager.
Arbeidsmåter: Dette er som nevnt den viktigste faktoren i praksisperioden. Og vi har til nå forsøkt å bruke kreative og varierte arbeidsmåter. Aktivitetene elevene har blitt presentert for/deltatt i til nå, er følgende:
- Drama (av studenter)
- Drama (elevdeltakelse )
- Fortelling med visning av plansjer
- Lærerstyrt dialog
- Sang m/ bevegelser
- Tegning/fargelegging
- Bygging med forskjellige typer klosser
Stasjonsarbeid er brukt til noen aktivitetene. Dette er i seg selv en arbeidsform som er variert og spennende for elevene.
Bruken av, og erfaringer med, de valgte arbeidsmåtene. Samt refleksjon rundt problematiske arbeidsmåter
Spesielt rammefaktorer, elev og lærerforutsetninger, og temaets innhold har spilt inn på valget av arbeidsmåter. Siden KRL er et spesielt fag med advarsel mot ”støtende” arbeidsmåter, står elevforutsetningene helt i særstilling. Som vi skrev, er det ingen i klassen fra hjem som har noe imot formidling av kristen tro (i følge øvingslærer og så vidt vi vet). Hadde det for eksempel vært muslimer i klassen, måtte vi tatt hensyn til dette. Vi måtte da funnet på et alternativt opplegg for elevene der drama og tegning kom inn i bildet. De fleste muslimske retninger skal jo ikke tegne ”levende vesener” og i hvert fall ikke profeter. Og Jesus regnes jo som en profet i Islam.
Drama (av studenter)
Vi valgte å dramatisere ”Den barmhjertige samaritan” for elevene. På grunn av at historien er intensiv, og har et dypereliggende budskap som vi kunne samtale med elevene om. (en etisk dimensjon – jmf. dimensjonsteorien.)
Vi fikk god bruk for skolens kostymelager Det skal ikke så mye til for å gi historien ”en ekstra dimensjon”, og elevene så iallfall ut til å sette pris på skuespillet vårt. Særlig visuelle og auditive elever har glede av drama - en genial formidlingsform, som gjør at elevene husker en historie bedre. I dette tilfellet var historien dessuten ikke religionsspesifikk, men mer av allmenn karakter, så vi kunne vist dramaet selv om det var religionsminoriteter i klassen. Noe annet ville det vært om historien hadde vært ”forkynnende” – for eksempel påskebudskapet.
Drama (elevdeltakelse)
Elevene var med på stasjonsarbeid, og på en av stasjonene skulle de spille ”Bartimeus”. Dette syntes de var veldig moro – noen så det gikk over til tøysemodus . Men veldig mange tok det seriøst, og syntes det var stas å vise dramaet for klassen etterpå. Dette er en involverende arbeidsform, der vi måtte vært varsomme dersom ikke elevforutsetningene hadde vært som de var. Særlig kinestetisk sterke elever har glede av drama.
Fortelling med visning av plansjer
Fortelling er i seg selv et sterkt virkemiddel, som kan forsterkes ved dramatisering. Men også ved å vise en plansje, og fortelle med innlevelse, kan historiene gjøre dypt inntrykk på elevene. Vi har blant annet fortalt om ”Sakkeus” og ”Den blinde mannen som ble heist ned fra taket.” og skal fortelle et par historier til denne uken. Elevene har fulgt godt med og gitt inntrykk av at de synes historiene er spennende. Særlig auditive og visuelle elever setter pris på aktiviteten.
Lærerstyrt dialog
Dette er en arbeidsform som kan være med og styrke innlæringen, ved repetisjon og oppklaringer av uforståelige ting, samt gi en etisk dimensjon over faget. Vi har prøvd å benytte historier vi har fortalt og dramatisert til dette. Lyttekrok med full klasse har vært benyttet. Det vi har prøvd å få frem er verdier som at elevene skal være snille mot hverandre, bry seg om andre (for eksempel den barmhjertige samaritan, vennene som gadd å bære den lamme mannen til Jesus) ikke skyve andre ”ut i kulden” osv. (ikke gjøre som dem som jaget den blinde mannen bort)
Ved denne type aktivitet kan forkynnelse, og indoktrinering være faremomenter, men vi unngikk dette. Skolen skal formidle gode verdier, og dermed var arbeidsmåten nyttig.
Sang m/ bevegelser
Sang er en arbeidsform som elevene gjerne setter pris på, og gir hjelp til å huske innholdet.
Det finnes mange sanger om Jesus, men de fleste med personlig innenfra-perspektiv. Vi valgte å ”skreddersy” en sang til opplegget vårt. Dermed fikk vi en sang som var faglig innenfra-preget, og som omhandlet en del av fortellingene vi skulle gjennomgå i timene.
Elevene er glade i å synge, og dette har blitt en suksess. Særlig musikalske og auditivt sterke elever har glede av denne arbeidsformen.
Tegning/fargelegging
Elevene lager hver sin ”Jesus-bok” hvor de tegner og fargelegger motiver fra Jesu liv. Elevforutsetningene har gjort en slik aktivitet mulig, og elevene storkoser seg med det. I boka er dessuten sangen vi har laget, og det virker som de synes det er stor stas å få lage egen bok, med egen sang! Særlig visuelle og taktile elever har nytte av denne arbeidsformen.
Bygging med forskjellige typer klosser
En av postene på stasjonsarbeidet var å høre historien om ”den lamme mannen” og illustrere denne ved hjelp av bygging. På denne måten blir særlig visuelle og taktile elever utfordret. Elevene er vant til, og flinke til, å bygge med klosser, og mange fantasifulle hus ble formet.
I morgen skal vi repetere litt fortellinger, ha fokus på noen nye, og jobbe med KRL-boka. Torsdag skal vi ha en ny runde med stasjonsarbeid. Ny stasjon blir "film". Vi har funnet en film på AV-sentralen (som for øvrig ligger svært nær skolen) som passer ypperlig til temaet vårt.
